Old Testament
1 Mosebok 2 Mosebok 3 Mosebok 4 Mosebok 5 Mosebok Josua Domarboken Rut 1 Samuelsboken 2 Samuelsboken 1 Kungaboken 2 Kungaboken 1 Krönikeboken 2 Krönikeboken Esra Nehemja Ester Job Psaltaren Ordspråksboken Predikaren Höga Visan Jesaja Jeremia Klagovisorna Hesekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadja Jona Mika Nahum Habackuk Sefanja Haggai Sakaria MalakiNew Testament
Matteus Markus Lukas Johannes Apostlagärningarna Romarbrevet 1 Korinthierbrevet 2 Korinthierbrevet Galaterbrevet Efesierbrevet Filipperbrevet Kolosserbrevet 1 Thessalonikerbrevet 2 Thessalonikerbrevet 1 Timotheosbrevet 2 Timotheosbrevet Titusbrevet Filemonbrevet Hebreerbrevet Jakobsbrevet 1 Petrusbrevet 2 Petrusbrevet 1 Johannesbrevet 2 Johannesbrevet 3 Johannesbrevet Judasbrevet UppenbarelsebokenChapter
Psaltaren 1 Psaltaren 2 Psaltaren 3 Psaltaren 4 Psaltaren 5 Psaltaren 6 Psaltaren 7 Psaltaren 8 Psaltaren 9 Psaltaren 10 Psaltaren 11 Psaltaren 12 Psaltaren 13 Psaltaren 14 Psaltaren 15 Psaltaren 16 Psaltaren 17 Psaltaren 18 Psaltaren 19 Psaltaren 20 Psaltaren 21 Psaltaren 22 Psaltaren 23 Psaltaren 24 Psaltaren 25 Psaltaren 26 Psaltaren 27 Psaltaren 28 Psaltaren 29 Psaltaren 30 Psaltaren 31 Psaltaren 32 Psaltaren 33 Psaltaren 34 Psaltaren 35 Psaltaren 36 Psaltaren 37 Psaltaren 38 Psaltaren 39 Psaltaren 40 Psaltaren 41 Psaltaren 42 Psaltaren 43 Psaltaren 44 Psaltaren 45 Psaltaren 46 Psaltaren 47 Psaltaren 48 Psaltaren 49 Psaltaren 50 Psaltaren 51 Psaltaren 52 Psaltaren 53 Psaltaren 54 Psaltaren 55 Psaltaren 56 Psaltaren 57 Psaltaren 58 Psaltaren 59 Psaltaren 60 Psaltaren 61 Psaltaren 62 Psaltaren 63 Psaltaren 64 Psaltaren 65 Psaltaren 66 Psaltaren 67 Psaltaren 68 Psaltaren 69 Psaltaren 70 Psaltaren 71 Psaltaren 72 Psaltaren 73 Psaltaren 74 Psaltaren 75 Psaltaren 76 Psaltaren 77 Psaltaren 78 Psaltaren 79 Psaltaren 80 Psaltaren 81 Psaltaren 82 Psaltaren 83 Psaltaren 84 Psaltaren 85 Psaltaren 86 Psaltaren 87 Psaltaren 88 Psaltaren 89 Psaltaren 90 Psaltaren 91 Psaltaren 92 Psaltaren 93 Psaltaren 94 Psaltaren 95 Psaltaren 96 Psaltaren 97 Psaltaren 98 Psaltaren 99 Psaltaren 100 Psaltaren 101 Psaltaren 102 Psaltaren 103 Psaltaren 104 Psaltaren 105 Psaltaren 106 Psaltaren 107 Psaltaren 108 Psaltaren 109 Psaltaren 110 Psaltaren 111 Psaltaren 112 Psaltaren 113 Psaltaren 114 Psaltaren 115 Psaltaren 116 Psaltaren 117 Psaltaren 118 Psaltaren 119 Psaltaren 120 Psaltaren 121 Psaltaren 122 Psaltaren 123 Psaltaren 124 Psaltaren 125 Psaltaren 126 Psaltaren 127 Psaltaren 128 Psaltaren 129 Psaltaren 130 Psaltaren 131 Psaltaren 132 Psaltaren 133 Psaltaren 134 Psaltaren 135 Psaltaren 136 Psaltaren 137 Psaltaren 138 Psaltaren 139 Psaltaren 140 Psaltaren 141 Psaltaren 142 Psaltaren 143 Psaltaren 144 Psaltaren 145 Psaltaren 146 Psaltaren 147 Psaltaren 148 Psaltaren 149 Psaltaren 150
Psalm 21:2 (SV1917): Översikt
Dette verset framstiller kongeglädje som fullt ut hviler på Guds seier og velvilje. Det viser at den sanne konge, som representerer Guds rike, ikke lever av menneskelig makt alene, men av Guds veldige gjerninger som gir seiersfylt trygghet og takknemlig tilbedelse. Verset fungerer som en bekreftelse av at guddommelig velsignelse er selve grunnlaget for kongedømmets herlighet og frukter.
Versets plass i salmens budskap
I Salme 21 fokuserer David på Guds seier som gir kongen triumf. Sammenlignet med Salme 20, hvor konge tilber Gud i nøden før kampen, viser 21:2 at seieren fortsetter åppretter, og kongejubelen kommer fra Guds svar og rikdom på hans nåde. Det er en personlig, men også nasjonal bekreftelse: Guds frelse bringer både individualitet og fellesskap tilbedelse.
Hovedbudskap og nøkkellærer
Tolkning i lys av historisk og teologisk tradisjon
Kommentartradisjonen fra Adam Clarke og Matthew Henry fremhever at kongen ikke festet sin glede til egne ferdigheter, men til Guds handling. Clarke peker på at seiersglæden også peker frem mot Guds rikes framtid, hvor Herren opprettholder sitt folk. Henry understreker at det er Guds gjerning som skaper beundring og lydighet i herrens tjeneste. Kort sagt, trofasthet og triumf er avhängige av Gud og hans frelsesverk.
Jevne referanser
1) 2 Sam 22:1–51: Guds hjelp gir gjenkjøpt seier og velsignelse. Forklares som total guddommelig inngripen i kongelig forseilelse.
2) 3 Mosebok 26:7-8: Gud gir seier til de som følger hans bud, og deres fryd vokser i trofasthet.
3) Efeserne 1:19-21: Den overveldende kraft som arbeider i troende har samme kilde som kongefamiliens seier.
Praktisk anvendelse
Troende kan lære å få sin glede fra gudfryktig avhengighet av Gud: når seire kommer, besinne seg i bønn og takknemlighet, og huske at hver seier er en gave fra Gud. I dag betyr det å stole på Herrens ledelse i vanskeligheter og i livets lykkelige stunder, og å feire hans trofasthet offentlig og privat.
Kortfattet oppsummering
Salme 21:2 uttrykker at kongens glede og triumf er en direkte frukt av Guds makt og frelse. Denne gleden er hellig og rettet mot tilbedelse, og minner oss om at all fasjon av makt og seier må stå under Gud og hans nåde.
Notering om sitater
Verket fraMatthew Henry, Albert Barnes og Adam Clarke gir innsikt i at hovedprinsippet er Gud som gir seier og at kongeglæde er riktig når den vokser ut av takknemlighet for Guds frelse. Dersom relevante korte sitater foreligger, vil de være i samsvar med disse grunnlinjene og brukes sparsomt i teksten.