Old Testament
1 Mosebok 2 Mosebok 3 Mosebok 4 Mosebok 5 Mosebok Josua Domarboken Rut 1 Samuelsboken 2 Samuelsboken 1 Kungaboken 2 Kungaboken 1 Krönikeboken 2 Krönikeboken Esra Nehemja Ester Job Psaltaren Ordspråksboken Predikaren Höga Visan Jesaja Jeremia Klagovisorna Hesekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadja Jona Mika Nahum Habackuk Sefanja Haggai Sakaria MalakiNew Testament
Matteus Markus Lukas Johannes Apostlagärningarna Romarbrevet 1 Korinthierbrevet 2 Korinthierbrevet Galaterbrevet Efesierbrevet Filipperbrevet Kolosserbrevet 1 Thessalonikerbrevet 2 Thessalonikerbrevet 1 Timotheosbrevet 2 Timotheosbrevet Titusbrevet Filemonbrevet Hebreerbrevet Jakobsbrevet 1 Petrusbrevet 2 Petrusbrevet 1 Johannesbrevet 2 Johannesbrevet 3 Johannesbrevet Judasbrevet UppenbarelsebokenChapter
Psaltaren 1 Psaltaren 2 Psaltaren 3 Psaltaren 4 Psaltaren 5 Psaltaren 6 Psaltaren 7 Psaltaren 8 Psaltaren 9 Psaltaren 10 Psaltaren 11 Psaltaren 12 Psaltaren 13 Psaltaren 14 Psaltaren 15 Psaltaren 16 Psaltaren 17 Psaltaren 18 Psaltaren 19 Psaltaren 20 Psaltaren 21 Psaltaren 22 Psaltaren 23 Psaltaren 24 Psaltaren 25 Psaltaren 26 Psaltaren 27 Psaltaren 28 Psaltaren 29 Psaltaren 30 Psaltaren 31 Psaltaren 32 Psaltaren 33 Psaltaren 34 Psaltaren 35 Psaltaren 36 Psaltaren 37 Psaltaren 38 Psaltaren 39 Psaltaren 40 Psaltaren 41 Psaltaren 42 Psaltaren 43 Psaltaren 44 Psaltaren 45 Psaltaren 46 Psaltaren 47 Psaltaren 48 Psaltaren 49 Psaltaren 50 Psaltaren 51 Psaltaren 52 Psaltaren 53 Psaltaren 54 Psaltaren 55 Psaltaren 56 Psaltaren 57 Psaltaren 58 Psaltaren 59 Psaltaren 60 Psaltaren 61 Psaltaren 62 Psaltaren 63 Psaltaren 64 Psaltaren 65 Psaltaren 66 Psaltaren 67 Psaltaren 68 Psaltaren 69 Psaltaren 70 Psaltaren 71 Psaltaren 72 Psaltaren 73 Psaltaren 74 Psaltaren 75 Psaltaren 76 Psaltaren 77 Psaltaren 78 Psaltaren 79 Psaltaren 80 Psaltaren 81 Psaltaren 82 Psaltaren 83 Psaltaren 84 Psaltaren 85 Psaltaren 86 Psaltaren 87 Psaltaren 88 Psaltaren 89 Psaltaren 90 Psaltaren 91 Psaltaren 92 Psaltaren 93 Psaltaren 94 Psaltaren 95 Psaltaren 96 Psaltaren 97 Psaltaren 98 Psaltaren 99 Psaltaren 100 Psaltaren 101 Psaltaren 102 Psaltaren 103 Psaltaren 104 Psaltaren 105 Psaltaren 106 Psaltaren 107 Psaltaren 108 Psaltaren 109 Psaltaren 110 Psaltaren 111 Psaltaren 112 Psaltaren 113 Psaltaren 114 Psaltaren 115 Psaltaren 116 Psaltaren 117 Psaltaren 118 Psaltaren 119 Psaltaren 120 Psaltaren 121 Psaltaren 122 Psaltaren 123 Psaltaren 124 Psaltaren 125 Psaltaren 126 Psaltaren 127 Psaltaren 128 Psaltaren 129 Psaltaren 130 Psaltaren 131 Psaltaren 132 Psaltaren 133 Psaltaren 134 Psaltaren 135 Psaltaren 136 Psaltaren 137 Psaltaren 138 Psaltaren 139 Psaltaren 140 Psaltaren 141 Psaltaren 142 Psaltaren 143 Psaltaren 144 Psaltaren 145 Psaltaren 146 Psaltaren 147 Psaltaren 148 Psaltaren 149 Psaltaren 150
Psalm 17:14 (SV1917) – Direkt betydelse
Denne versen uttrycker en bønn om beskyttelse mot de som lever av denne verdens skatter og som sørger for sine sønner, mens Gud gir dem livets tomme fylde i deres øyne. Den hån og usikkerhet som følger med en slik velstand, står i kontrast til trygghet hos Gud og hans verneriske hånd over de rettferdige.
Bakgrunn och sammanhang
Salomos bønn i Salmenes bok ligger innenfor en rute av klage- og tillitspsalmer hvor benevnelsen «HERRE» påkaller Guds beskerming mot fiender som ikke deler Gudstjenestens håp. I denne delen står de som har sin del i dette livet, som russer og fyller sine bukhaller med håv og lar sine barn få del i overflødighet — et bilde på verdslig velstand som ikke gir varig trygghet.
Tolkning och observationer
Sentrale innsikter
Dette verset minner leseren om at den egentlige sikkerheten ikke består i materiell rikdom eller kjødelig velstand, men i Guds hånd som beskytter og opprettholder de troende. Det oppfordrer til avholdenhet og trofasthet i møte med verdslige fristelser og å søke Guds rike som varig arvedel.
Korsreferenser och kopplingar
- Ordspråksboken advarer mot å overfokusere på rikdom som gir falsk trygghet; påminner om at Guds vurdering av et menneske ikke må måles i jordisk overflod.
- Jesaja 40:6-8 beskriver menneskets forgjenglighet og tross helt ved Guds ord som står evig; en påminnelse om det evige over livets midlertidighet.
- 1 Timoteus 6:17-19 oppmuntrer de rike til å være rause og ikke sette sin lit til rikdom, som vokser som effekter men som ikke gir varig sikkerhet.
Praktisk avslutning
Vår trygghet bør være i Gud og i hans løfter, snarere enn i jordisk rikdom. Behold trofasthet, og bruk rikdom som et middel til tjeneste for Gud og andre, ikke som kilde til stolthet eller frykt.
Kortverktad referenssamling
Matthew Henry (kort sitat): "Guds hånd beskytter de rettferdige mot verdens tomhet."
Albert Barnes (kort sitat): "Rikdom i verden er flyktig; Gudsanerkjennelse gir varig fred."
Adam Clarke (kort sitat): "Livet på jorden er for en stund; vår del hos Herren er evig."
Kommentarnoter: Dette avsnittet står som en bønn om å bli bevoktet mot verdenes fristelser og å stole på Gud som livets kilde. Det er en advarsel mot å sette lit til den midlertidige rikdom og en påminnelse om at Gud gir varig og fred.