Knyttede bibelsteder

Nærstående tema finner vi i senere samtaler mellom Moses og Gud hvor Gud trøster og støtter: Exodus 6:12 og Exodus 6:30 viser hvordan Gud fornyer myndighet og forsikrer at Han vil være med i talen. 2 Kor 3:5 minner om at vår forkunnskap ikke kommer av oss selv, men av Kristi kraft som virker i oss.

Historisk og teologisk lys

Henry, Barnes og Clarke mønstrer alle påminnelsen om at kall og tjeneste ikke hviler på menneskelig dyktighet, men på Guds nåde og løfte. Ingen av dem lar mose sin mangel bli et endelig hinder, men peker mot Guds utholdenhet og troverdighet i kall.

Kort kommentar fra klassiske kilder (utdrag)

Mattheus Henry understreker at Gud ofte kaller de som ikke ser seg selv som egnede, for å demonstrere at kraften består i Gud og ikke i menneskets kapasiteter. Albert Barnes påpeker at Moses må hente trøst i Guds myndighet og at Gud allerede har gitt tegn og løfter. Adam Clarke merker at denne typen motsetning mellom Guds kall og menneskets svakhet er en vanlig del av Israels historie, og at Gud svarer med tålmodig støtte og talte ord.

Samlet forklaring og praktisk anvendelse

Kallet blir ikke frarøvet av vår frykt for å feile i tale. Tvert om: Gud møter vår skepsis med lovet hjelp. Når vi står foran en oppgave som ser umulig ut, er det en påminnelse om å stole på Gud som gir ord i vår munn. Vi kan ikke konkludere med at vi ikke er kvalifiserte; vi kan stole på at Gud følger opp og utruster oss. Dette oppmuntrer oss til lydighet, og til å stole på at Gud vil være med i de situasjoner hvor vi føler oss utilstrekkelige.

Praktiske bemerkninger i dagligt liv